Det er rart hvor fort ting snur. Tidligere i dag smilte jeg fra øre til øre, men nå sitter jeg her mens tårene triller nedover kinnene mine. Vi bestemte oss for en stund siden om at vi skulle selge søskenvogna vi kjøpte da Sindre kom til. Vognen er bare brukt en gang, så den tenkte jeg at det skulle gå greit å selge siden det ikke sitter så mye minner i den.. Der tok jeg feil! Det ringte noen for 15 minutter siden og sa at dem ville kjøpe den. Plutselig var det ikke lengre en tanke om å selge den, men en reel ting. Mannen min er nede og gjør klar vognen nå, for dem som skal ha den er på vei for å hente den. At det skulle gjøre så vondt hadde jeg aldri trodd...
Kjære kjære Anne!
SvarSlettÅh, jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg sender deg en varm varm klem. Jeg forstår så veldig godt at dette gjør vondt, men jeg syntes det er sterkt av dere å gjøre det likevel. Husk at minnene sitter i hjertet, der hvor du har Sindre. Minnene blir aldri borte, selvom noen av tingene som Sindre brukte blir det. Sindre vil alltid være ditt barn, din sønn, din engel - like mye, selvom dere etterhvert velger å selge de tingene som dere ikke kommer til å bruke med det første. Sindre vil alltid ha en mamma som elsker han overalt, det vet han og det vet du.
Håper det føles bedre igjen snart, det var så godt å lese at du hadde en bra start på dagen idag. Godt å lese at lille nydelige blåøyde Andréa kan lyse opp dagen din, og at dere koste dere så masse sammen i dag!
Stor varm og trøstende klem fra meg