tirsdag 17. november 2009

Et bilsete..

Vi bestemte oss for at vi skulle selge bilsetet og vognen til Sindre. Bilsetet har stått hos svigerforeldrene mine siden Sindre døde. Dem tok det med hjem fra sykehuset, så jeg har ikke sett det etterpå. I går reiste mannen min for å hente det. Jeg merket at jeg syntes det var sårt å få det i hus igjen, men det gikk greit.. Helt til jeg satt meg ned for å ta bilder av det i stad. Jeg tok i bilsetet hans, og det bare smalt for meg. Sist jeg så det setet var siste gangen jeg så Sindre levende. Jeg satt han i setet og gjorde han klar for å reise til venninnen min. Siste minnene mine fra min levende, flotte gutt, var han iført en strikketdress fra bestemor mens han satt i bilsetet i bilen til tante og skulle på "ferie" alene for første gang. Jeg merket det godt at tiden ikke er inne for å kvitte seg med det, så nå har mannen min satt det ned i kjelleren, og der skal det få stå frem til jeg føler meg klar til å gjøre noe mere med det..


3 kommentarer:

  1. Så nydelig Sindre er, jeg tipper på at englejentebabyene kommer til å stille seg i kø for å få en suss på kinnet når de blir eldre :-)

    Sorgen må bearbeides gradvis, og det er godt å lese at du velger å ikke forhaste deg. Jeg syntes uansett det er flott av dere å teste ut grensene litt for hvor langt dere klarer å strekke dere. Det er de små stegene dere må ta, små ja - men likevel store!

    Håper du får en fin kveld, Anne! Her har vi fått spysyken i hus, så jeg sparer å sende en mail til deg når vi er litt bedre. Om jeg ikke tar helt feil så er pakken i postkassen din imorgen:)

    Varme klemmer fra Ida

    SvarSlett
  2. Nydelig bilde av lille godgutten!♥

    Klem Klem

    SvarSlett
  3. Hei vennen <3

    Ett skritt av gangen... Alt i deres tempo..

    Så nydelig bilde av Sindre<3 Du er så utrolig flink til å skrive!

    Masse glad i deg vennen<3 STOR klem

    SvarSlett