Denne frasen eller andre som likner veldig får jeg servert hver eneste dag, og uansett hva jeg sier så går det ikke inn, for hun VIL ha ny bror eller kanskje ei lita søster NÅ med en gang. Det skulle nok helst skjedd i går om hun hadde fått bestemme. Jeg har forklart så godt jeg bare kan at vi ikke bare kan FÅ det.. Det røsker og river i mammahjertet mitt hver gang hun spør. Jeg savner lille Sindre-min så det gjør vondt, samtidig som det er helt forferdelig at jeg ikke bare kan oppfylle Andrèa sitt største ønske. Den siste tiden har tårene stadig truet med å renne over, og det gjør vondt å puste. Jeg hadde hentet solen, månen og stjernene ned til henne om jeg hadde hatt muligheten til det, men det er jo desverre ikke alle ønskene hennes vi kan oppfylle sånn helt uten videre. Det er ikke alltid så lett å være mamma når jeg ser hvor masse hun savner lillebroren sin, og hvor høyt hun ønsker seg en ny..
Åh Annemor! Jeg sender varme klemmer din vei, med ønske om at et lite mirakelbarn skal komme til dere.
SvarSlettSelv om jeg ikke har forutsetninger til å vite, så skjønner jeg din fortvilelse over å ikke kunne gi Andrèa det hun ønsker seg aller mest...
Stor klem
Nei- det er ikke alle ønsker som kan oppfylles sånn uten videre. Jeg er veldig glad for at storebror ikke spørr om vi skal få en ny baby.Tror det hadde verket litt ekstra i hjertet mitt også..Selvfølgelig håper jeg at han engang skal få en søster eller bror til- men det ligger eventuellt lenger frem i tid. Klem fra meg;)
SvarSlettHei..
SvarSlettKjenner meg så veldig igjen i det du skriver her, min lille prins spør også nesten daglig om ikkje vi og skal få en baby til som kan bo hjemme hos oss og som er hans lillesøster eller bror. Alle andre har jo en som bor hjemme og ingen som bor i himmelen.... Det er så sårt for et mammahjerte...
Men håper jo sjølv det kan komme en liten til..
Etterhvert...
Klem
Hei
SvarSlettJeg har lest bloggen din en god stund og du er utrolig flink til å sette ord på ting. Vil komme med en anbefaling om en bok som jeg håper vil passe til deg, det er Alt har sin tid av Per Anders Nordengen. Den handler om at man ikke skal komme seg ut av sorgen men gjennom den. Og gjøre livet godt med de rammebetingelsene man har. At det er lurt å ha et rom for sorg, som man går inn i når det trengs men at man og kan lukke den døren av og til.
C
Huff så trist... Skjønner at det gjør vondt! Selv mistet jeg min lille i 8nde mnd. Men har ingen andre barn.
SvarSlettPappa foreslo at jeg burde kunne "slå av og på sorgen", som den anynome snakker om her.. For eksempel ta frem ett bilde og tenne ett lys når jeg føler for det, også legge det vekk i en skuff til neste gang.
Hei igjen. Jeg har lest alle innleggene dine for 2009 nå, og har begynt på 2010, skal lese mer i morgen!
SvarSlettDu har en rørende og sterk historie! Føler jeg kjenner deg nå. Og Andrea din også. Hun er helskjønn, og du virker så sterk og god! Har jo blitt glad i dere :)
Og jeg vil alltid huske historien om dere og lille Sindre deres! Han er en nydelig gutt!
Jeg ble forresten inspirert av deg til å opprette min egen blogg for dette temaet, for blir så rotete å bruke den gamle, den var helt feil temarelatert... Hvis du er interessert, finnes bloggen min her: http://fikk-mistet.blogspot.com/
Ser du ikke har skrevet på en stund, håper det betyr at det er bedre tider for dere nå :-)
Tenker på dere! Sender en stor og god klem! :-)