lørdag 2. januar 2010

Nytt år, nye muligheter!

Til tross for merkedager som at det i går var et år siden Sindre rundet to kg, og fikk flagg på senga si, eller at om to dager er det et år siden vi fikk reise hjem fra sykehuset og leve sammen som en familie på fire føler jeg meg ikke spesielt tung til sinns. Både bursdagen hans, og julen er overstått, og jeg puster lettet ut! Jeg føler nå at dem tyngste dagene er overstått, og at vi kan begynne å se framover igjen. Vi har gått inn i ett nytt tiår som Sindre i fysisk forstand aldri kommer til å være en del av. Klart han vil fortsette å følge oss i tanker, følelser og handlinger. Det vil han vel aldri slutte å være uansett hvilket år vi går inn i, men akkurat nå føler jeg at vi begynner med blanke ark. Savnet er der, tomrommet er der, men også kampviljen over å skulle klare meg, og at jeg faktisk igjen ønsker å glede meg over livet. Jeg vil ikke bare eksistere, jeg vil leve!

Dem siste kveldene føler jeg at meg og Eldar har funnet litt tilbake til hverandre igjen. Istedenfor at den ene bare har glanet på TV mens den andre har sitti foran dataen så har vi pratet og hygget oss sammen. Vi har faktisk smilt og ledd, og hatt det relativt fint. Ja, som dere skjønner så går det mye opp og ned, frem og tilbake, men jeg føler alikevel at vi er på riktig spor nå, og jeg er sikker på at vi skal klare dette. Jeg elsker ikke sønnen min noe mindre selv om jeg tillater meg selv å ha det bra!

På nåværende tidspunkt er Eldar på jobben, og meg og Andrèa er på Eventyrfabrikken sammen med lillesøsteren min og hennes venninne. Andrèa er storfornøyd som får klatre, hoppe og skli så mye hun vil sammen med tante Malin. Om ikke lenge tenker jeg at det er meg som må til pers og klatre, mens tante passer på kamera og diverse!

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år. Måtte det bli fylt med glede og solfylte dager!

4 kommentarer:

  1. SÅ godt å høre at dere har kommet nærmere hverandre de siste dagene,vil tro at det gjør godt for dere begge:)

    Det er gøy å være sammen ungene når det lyser uforbeholden glede av dem:) Det gjør dagene lysere:)

    Ønsker deg og dine kjære et mye bedre 2010,men nye minner som gir mere glede i savnet av Sindre-din. Klem Eva

    SvarSlett
  2. Heihei Anne :)

    Nå har jeg mast deg i stykker i mailen jeg akkurat sendte, så jeg skal ikke forsette her. Men du skal vite at det gleder meg så å lese dette du skriver i dag. Du fortjener alle de gode dagene, dere fortjener å ha det bra og dere fortjener å være glade!

    Lekeland er supert! Spesielt når de blir så store at det er 'flaut' når foreldrene leker sammen med dem, og de ikke vil gå hjem på flere timer. På vårt 'lokale' lekeland har de haugevis med interiørblader liggende også, og varm kaffe! Perfekt formiddagssyssel i mine øyne .. fniiis :)

    Håper dere får en superfin kveld sammen!
    Store klemmer fra tyte-Ida ;-D

    SvarSlett
  3. Hei kjære Anne! Først vil jeg skrive at det gjør meg vondt å lese om din lille Sindre-engel. Har er helt nydelig! Det er første gang jeg besøker bloggen din. (fant adressen på ES) Du skriver så utrolig bra og jeg kjenner meg masse igjen i følelsene dine. Beundrer deg for din åpenhet,-selv har jeg har nok lukket meg litt igjen hva gjelder sorgen over Emil.

    Ser frem til å følge bloggen din. Vet ikke hvorfor jeg tenkte det, men her sitter jeg og ser frem til den dagen bloggen din ikke har sort bakgrunn lenger.:) Kanskje en dag..!?

    SvarSlett
  4. Tusen takk for koselige kommentarer. Jeg er dessverre ikke så flink til å svare på kommentarene jeg får for tide, men jeg skal prøve å bli bedre på det :)

    Jeg har faktisk akkurat tenkt det det samme selv Moromors Have, at nå er det kanskje på tide å legge fra seg sorgens farge, og gå over på noe mere "levende". Det var noe med at alt føltes så sort, og trist da jeg begynt å blogge, og da ble det et naturlig valg. Nå som dagene begynner å bli lettere, så har jeg tenkt det flere ganger at bloggen min kanskje burde få seg en make-over den også :)

    Jeg er ikke så åpen når jeg prater om han med andre. Det er ikke alltid lett å vite om andre vil høre om han elle rikke osv, men her inne kan jeg skrive hva jeg vil, for her velger andre selv å lese hva jeg skriver. Stor klem til deg.

    SvarSlett