Jeg sitter her alene og venter på at mann og barn skal komme hjem. Tror pappaen i huset har glemt at det er leggetid for små jenter. men, men.. utskeielser en gang i blant er helt greit :)
I dag er det 10 mnd siden lille Sindre-min forlot oss. Jeg synes det virker som om at det er flere år siden. Det er liksom en hel evighet siden jeg fikk holde han i armene mine og kose med han, samtidig som det virker som om at det var i går jeg satte han til verden. Jeg merker at jeg savner han litt ekstra i dag. Han skulle vært en "stor" gutt nå, og jeg lurer på hvordan han ville ha sett ut. Bortsett fra "mamma" og "pappa" var "pus er borte" noe av det første Andrèa sa. Jeg lurer så på hva hans første ord ville vært og hvordan stemmen hans hadde hørtes ut. Kanskje han hadde hatt store og blå øyne akkurat som søsteren sin. Hva slags trekk ville han ha hatt fra meg, og hva hadde han hatt etter pappaen sin...? Det følger med så mange tanker når man mister et barn, og jeg merker det godt at spesielt den 21. hver mnd blir det litt ekstra..
Hei vennen!
SvarSlettNå er det straks leggetid for meg, så har jeg ett par dager fri, før jeg skal jobbe natt igjen på søndag! Tenker alltid på deg når vi kommer til den 21. i måneden, og jeg tenker jo spesielt også på at det nærmer seg ett år siden Sindre gikk bort.
Siden jeg er litt tom i hodet akkurat nå, så skal jeg ikke skrive så mye mer. :-) Jeg gir deg heller bare verdens varmeste klem, og du skal vite at jeg er her for deg anytime :-) Gjerne som en luftekanal osv osv... :-)
Syntes siden din er blitt så frisk og fin jeg, og nydelige Sindregutten som pryder toppen. Han er vakker!
Stor klem fra Ida
mange klemmer fra meg:)
SvarSlett