tirsdag 12. januar 2010

Punktert

Akkurat nå føler jeg meg rett og slett punktert. Jeg har gått med skuldrene oppunder ørene den siste tiden. Gruet meg jo både til turen til rikshospitalet som vi hadde på fredag, og dem utvida celleprøvene/Vevsprøvene som jeg tok i går. Nå som det er unnegjort føler jeg at all luften har gått ut av meg, og jeg sitter som et slakt i sofaen. Det er vel ofte slik at det først er etter at ting er overstått man kjenner hvor sliten man er. Nå kan jeg jo puste lettet ut over at disse sykehustimene er unnagjort for denne gangen. Siden jeg går på ganske høt dose med blodfortynnende blir jeg regnet som bløder, så etter prøvene ble tatt i går ble jeg beordret hjem på sofaen. Fikk ikke gjøre noe som kunne sette opp pulsen min, deriblandt å kjefte på mannen :P Vanligvis er ikke det et så stort problem, men jeg var så sliten og lei i går at jeg bare hadde lyst til å hyle og skrike.. Alt irriterte meg, og hver gang jeg prøvde meg på småkjefting kikket Eldar bare på meg og sa HYSJ. Akkurat som om at jeg ble noe mindre sur da.. Jada, han hadde fått med seg hva legen sa: ikke noe kjefting! Nå må jeg jo bare le av det. I dag som blødningene etter prøvene har stanset, og jeg igjen får kjefte har jeg jo selvfølgelig ikke noe behov for det :P

Det går fremover med Andrèa igjen. Det ser ut som om at sorgen hennes har avtatt en del. Hun prater ikke om lillebror hele tiden som hun gjorde en periode, hun er blid og fonrøyd, matlysten er tilbake, samt at hun heldigvis vil være i barnehagen igjen. Det er godt å se at den lille jenta mi begynner å bli seg selv igjen. Det har vært vondt å se hvordan hun hadde det en periode her, og vite at jeg ikke bare kunne blåse vekk smerten hennes. Det var jo ikke bare en kul i hodet eller et kutt i fingeren.

Før jeg avslutter vil jeg dele noe med dere som er viktig å huske. Når man blir 3 år er man for store til å spise bananer! Jeg spurte Andrèa om hun ville ha med banan i barnehagen, noe hun avkreftet ganske fort. Jeg lurte på hvorfor, og hun kunne fortelle meg at hun hadde blitt stor. Jaha sier jeg, men store jenter spiser jo også bananer. Nei, det gikk ikke ann altså, det var bare dem som var små som spiste bananer. Hun hadde jo blitt altfor stor til det! Jeg tror jeg var verdens dummeste mamma akkurat da som ikke skjønte såpass engang. Vel nå er dere ihvertfall advart, så om dere går i samme fella som meg ang det å gi dem på over 3 år bananer er det ikke min skyld!

2 kommentarer:

  1. Hei vennen!

    Jeg kjenner meg så grådig igjen i den beskrivelsen. PUNKTERT! Det er vel slik - man bygger seg opp, sterk som en hest, stor som en skyskraper - kn takle alt klare alt, må klare alt - forberedt på det verste. osv osv.. så kommer dagen, det man har forberedt seg på er over - og luften går ut... igjen sitter man og øler seg nesten litt apatisk til det som foregår rundt en. Heldgivis pleier slike tilstander ikke vare så lenge :)

    Godt å høre at du har kommet deg helskinnet gjennom prøvene, har tenkt masse på deg - men du vet jo dataen.. grrr.. har bestilt ny kabel via mytrendyphone.no ANBEFALES, om du trenger utstyr til mobier, data osv. BillG!

    Første arbeidsdag er overstått, egentlig veldig greit. Følte meg litt savnet, og det er vel bra.. hihi :)

    Vet du noe om hvor lang tid det tar før du får svar på prøvene?

    VEldig veldig godt å høre at Andrea har det bedre nå - jeg tenker så masse på henne, og dette hun har vært igjennom. Det må være mye for en liten jente å håndtere - men dere kunne ikke vært en bedre støtte og mamma/pappa for henne. Vær stolt av det! Hun er der hun er i dag, takket være dere!

    Hihihihi.. for stor til bananer ja.. :)
    Christoffer kom ut på kjøkkenet i daog ville ha pepperkaker. Samtaler gikk slik:

    Jeg: Har du vasket hendene (han hadde vært på do!)
    C: Ja!
    Jeg: Er du sikker på det?
    C: Ja, jeg har jo det *smiler*
    Jeg: Hvorfor smiler du så lurt, da?
    C: Mmmm.. fordi jeg syntes kjøkkenet er så fint!

    Hahaha.. ;-D

    Herlige er de iallefall:)

    Varm og stor klem til verdens beste *

    SvarSlett
  2. he he he... så skjønn hun er da... utrolig bra disse gullkornene som kommer..

    SvarSlett