torsdag 11. mars 2010

Et par ord fra meg..

Jeg skulle skrivd her for lenge siden, men jeg har ikke overskudd. Ting er ikke så greit her. Det har skjedd så mye som har påvirket meg i veldig stor grad. I tillegg så nærmer det seg veldig datoen som Sindre-min døde på. Det kjennes på kroppen.
Jeg har mailer som jeg skulle ha svart på, jeg har venner jeg skulle ha besøkt osv, men jeg orker ingen ting. Sofaen er min beste venn for tiden, og jeg begynner å få veldig god oversikt over ujevnheter i taket. Nå har jeg ihvertfall søkt om hjelp, for jeg kjenner selv at dette ikke går lengre. Noen ganger må man vel bare innse at man ikke klarer alt alene, og nå har jeg virkelig kommet til det punktet at nok er nok for meg også.. Jaja, det kommer vel bedre tider etter dette.
Jeg kommer sterkere tilbake her bare jeg har fått kommet meg litt på beina igjen. Akkurat nå trenger jeg bare litt tid..

5 kommentarer:

  1. Kjære gode Anne!
    Har tenkt masse på deg i det siste...har tenkt på at datoen nærmer seg og at det må være en tøff tid for dere nå...
    Veldig godt å høre at du har søkt hjelp...av og til er det veldig godt å kunne få pratet med en fremmed, som står helt utenfor, og som du ikke trenger å ta hensyn til, eller være redd for å såre med det du sier...en du kan øse av deg all din fortvilelse og frustrasjon til...
    Sender mange varme og gode klemmer og tanker til deg, min venn...

    SvarSlett
  2. Ta tiden til hjelp! Håper solen skinner for deg igjen om ikke så lenge!!! Håper du får en fin uke!

    SvarSlett
  3. Hei Anne, da jeg leste din historie så kjente jeg meg så godt igjen. Vi har også nyligt mistet vår lille skatt, Lukas, det er bare helt ufatteligt at sånne tragiske ting kan skje. En føler seg så tom der en står igjen, selv om vi har to andre friske gutter, så vil vi alltid mangle vår lille skatt, vår engel, som ble så altfortidlig tatt fra oss. Selv om mange tror at det er letter dersom en har andre barn. Lukas ble bare 4 mnd. Det er ubeskrivelig hvor tungt det er å gå med en så stor sorg, en klarer til tider ikke å forstå hvordan vi holder ut. Savnet er så ufatteligt stort. Jeg blir trist, lei, fortvilet og sint om hverandre. Hvordan kan dette bare skje med våre friske barn??? Det er akkurat som vårt verste mareritt, som en bare ønsker å våkne opp fra og alt skal være som før. Men det blir det aldri. Vennlig hilsen Solbjørg

    SvarSlett
  4. Hei vennen!

    Har tenkt ekstra mye på dere i det siste, og spesielt i dag! Jeg er så glad for at jeg får oppdateringer om hvordan du har det på mail, og jeg setter så utrolig stor pris på det vennskapet vi har. Jeg tenker spesielt mye på dere i dag, og jeg kjenner det gjør vondt i hjertet. I dag skal jeg tenne ett lys for lille Sindre, som gikk så altfor altfor tidlig bort. For ett år siden opplevde dere det absolutt verste ett menneske noensinne kan oppleve - og det gjør meg så trist å vite hvor tung sorg dere bærer. Selvom jeg aldri fikk møtt Sindre og aldri fikk bli kjent med ham, føler jeg likevel en tilknytning til lille vakre Sindre gjennom deg - som jeg at jeg også savner Sindre og føler en stor sorg for at livet hans her på jorden endte så brutalt tidlig.

    Veldig glad i deg vennen. Ta vare på hverandre i dag, og husk å bruke tiden til å ta vare på deg selv også.

    Stor og varm klem fra Ida

    SvarSlett
  5. Jeg har sittet og lest i bloggen din, og det er så uendelig trist at dere skulle måtte gå gjennom dette. Du skriver så reflektert, og ordene dine kjennes langt inn i hjerterota.

    Alle mine varmeste tanker til dere på denne dagen.

    Stor klem fra Marte (Safir på BP)

    SvarSlett