onsdag 6. januar 2010

Brå overgang..

Eldar begynte å jobbe skift igjen 1. januar etter å ha vært 50% sykmeldt, og bare jobbet dagtid i over tre mnd nå. Andrèa så ikke pappaen sin hverken på lørdag eller søndag, for da jobbet han 12 timers skift,dro før hun stod opp og kom hjem til leggetiden hennes. Dem to siste dagene har han jobbet ettermiddagen, og vært så sliten at han har sovet til langt utpå formiddagen. Det er uvandt å være så mye alene igjen, overgangen ble så brå. Det hjelper ikke så mye på at han sovner på sofaen så fort han kommer hjem, og ikke har overskudd til å høre på dagens klaging engang. I natt har han fått en lang og tårevåt overhaling om at jeg føler meg ensom, og at jeg er veldig lei meg for at han ikke har tilbudt seg å bli med på sykehuset på mandag for utvida prøver.. For å si det sånn: en sliten og trist Anne er ikke god å komme utfor! Stakkars mannen skjønte ingen ting, og han gjør vel igrunn så godt han kan..

Jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor, men det er ikke alltid så lett. I dag har jeg sitti på gulvet og lekt med bursdagsbarnet mens jeg har tørket tårer fordi jeg har hatt så vondt. Det var så viktig for meg å klare å gi Andrèa en fin bursdag med bare masse oppmerksomhet og kos. Jeg vil så gjerne vise alle at jeg klarer alt, men noen ganger så går det litt på halv tolv. I dag har jeg krypi til korset og bedt ei god venninne av meg om å være med meg på sykehuset til mandag så jeg skal slippe å reise alene. Den satt langt inne, men når jeg fikk som svar at hun selvfølgelig ble med, og at hun var glad for å kunne få hjelpe meg, kjente jeg at det gjorde det litt lettere! Jeg er glad for at jeg har slike venninner!

Nå har jeg slengt mannen på sofaen i håp om at jeg kan få sove litt i natt, (nei, jeg tenker ikke på at han holder meg våken med aktiviteter som hører voksenlivet til, men med snorking!)så da håper jeg at jeg kommer sterkere tilbake i morgen med humøret på plass igjen, og nytt pågangsmot! :)

Til slutt vil jeg vise dere en bitte lite filmklipp fra Sindre var baby. Jeg håper dere klarer å overser den ustelte og slitene mammaen, og bare kose dere med synet av mine to herlige barn! Filmklippet kan dere se her.




6 kommentarer:

  1. Mårnings :)

    Håper virkelig du har fått sovet litt i natt - akkurat det med snorking kjenner jeg godt til! Det er såå utrolig plagsomt. De kan jo ikke noe for det, stakkars.. men det er forferdelig å ligge å høre på! Og jeg kan bli veldig sint om natten.. hihi.. heller ingen god kombinasjon!

    Du har min fulle forståelse ang frustrasjon rundt jobbing. Overganger som sånne tror jeg vil føles brå uansett hvor mye man prøver å forberede seg på dem. Kanskje det er ekstra forsterket nå som du ikke er helt frisk, og samtidig går å venter på samtale og utredning også. Håper dere får snakket skikkelig sammen om dette, inntrykket mitt fra før er no at dere har en fin kommunikasjon dere i mellom, det er jo kjempeviktig. Altfor mange som sliter med dårlig kommunikasjon (deriblant oss, siden vi har så kort lunte begge to... fnis!)...

    Anne, nå skal jeg komme med en pekefinger til deg! Du MÅ slutte å ha så store krav til deg selv. Jeg kan aldri tro at du er noe annet enn en perfekt mamma for Andréa. Tenk på all den kjærligheten, omsorgen og gleden du deler med henne. Sorgen tar mye rom, og det er kanskje når du har det ekstra tungt, og samtidig har vondt andre steder at den dårlige samvittighetn kommer smygende. Ingen kan klare alt alene, og det er ikke ett svakhetstegn å be om hjelp. Og aporopos det, når ble det ulovlig å ikke være så tapper og sterk hele tiden? Det er lov å innrømme at man ikke klarer mer og det er lov å være 'svak'.
    Klapp på skulderen for at du spurte venninnen din om hjelp - håper å å høre mer om sånt.. hihi :)

    Kjempe kjempefin videosnutt. Morsomt å se dere 'live' også. Har jo en forstilling om hvordan dere ser ut og høres ut, den var faktisk ikke så ulik. Så utrolig herlig Andréa var sammen med lillebroren sin. Regner med at dette kanskje var ett av dems første møte ?
    Måtte kikke litt på den andre snutten som lå der, da du badet Sindre. Så pitteliten og nusselig - helt helt nyyyydelig! Også en liten sta storesøster ved siden av.. hihihi. Imponert over hvor rolig du var, både med begge barna på fanget og med en i vannet på den andre filmen.. hihi.. jeg blir alltid så megastresset jeg ;-p

    Håper du har en bedre dag idag! Og håper virkelig at du er på bedringens vei nå!

    Varme solklemmer fra Ida

    SvarSlett
  2. Nå er han på nattskift, så jeg skal nyte det å ha sengen alene! :P

    Ja, jeg merket av overgangen ble litt brå. et tar nok litt tid å vende seg til det for oss alle tre. Andrèa har savnet pappaen sin litt disse dagene, pappaen har vært litt gretten når han har vært hjemme fordi at han er sliten, og mammaen i huset har vært en tikkende bombe. *oppgitt*

    Olala, for en velstelt og fin pekefinger! *imponert*
    Vel, saklig og saklig.. jeg er ubrukelig for tiden. Jeg begynner bare å kjefte, så blir jeg så frustrert at jeg bare gråter mens jeg kjefter, og han stakkars skjønner ingen ting, mens han bare sier unnskyld Anne uten og egentlig vite hva i alle dager han har gjort galt.. jepp, jeg er drømmekona for tiden! :P

    ja, det er et av dem første møtene mellom dem. Tror kasnkje at det var 1 juledag, så det var bare andre gangen som hun så han. Hun var jo så stolt!
    Huff, det klippet fra han bader ja. badet der var jo så lite pent, også rant det jo vann i alle retninger så vi måtte ha håndkler liggende på gulvet ved bading og dusjing..
    Eneste gangene Andrèa var sint var når Sindre skulle bade, for det var hennes balje! Alt annet lånte hun vekk med glede, men grensa gikk ved badebalja altså..
    Når det kommer til det å være rolig så har jeg alltid vært veldig avslappa sammen med ungene. Jeg lar meg ikke stresse så lett. Jeg skjønte at Andrèa syntes det var leit med badebalja, og det måtte hun få lov til å reagere på, så det var liksom ikke noe å bli stresset eller irritert for :)
    Men altså, setter hun virkelig vrangsiden ut uten grunn så er ikke lunta like lang bestandig ..... :P

    SvarSlett
  3. Takk for at du deler videoklippene med oss Anne! De må være store skatter for dere!
    Jeg sier som Ida, du er en fantastisk mamma!
    Den beste mammaen for Andrèa, og den beste mammaen for lille Sindre! Ingen er bedre! Husk på det!
    En god kone er du og, det er jeg rimelig sikker på! Du virker som en person som klarer å ha stor omtanke og omsorg for andre rundt deg, selv om du bærer en stor sorg i hjertet!
    Jeg beundrer deg fordi du er den du er!
    Godt venninnen din kunne være med deg på sykehuset! Det er veldig godt å ha gode venner som stiller opp for en!
    Klem

    SvarSlett
  4. hei snuppa pcen min har mistet strøm forsyningen,jeg har derfor ikke sendt mail til deg enda!!!jeg bruker for tiden ipoden,men den er helt udugelig aa skrive med! Får kabel imorgen,mailer deg da!! Stor klem

    SvarSlett
  5. For en herlig film av to skjønne barn!

    SvarSlett
  6. Så fint å se film av barna dine, selv om det gir meg ett ekstra sterkt savn i øyeblikket... Så fine de er!

    SvarSlett