Det er fælt når det blir sånn at man gruer seg for å hente og levere barnet sitt i barnehagen. Ikke fordi at Andrèa ikke vil være der, nei nå er det tvert i mot, men fordi jeg har fått meg en liten beundrer der som er omtrent like gammel som Sindre skulle ha vært. Så fort jeg kommer inn døren kommer han i full fart og drar meg i buksebeina, og gjør tydelige tegn på at han vil opp. Jeg har jo ikke samvittighet til å overse han, så jeg tar han på armen. Det røsker og river i mammahjertet mitt, og jeg biter tennene sammen for at ikke tåren skal begynne å trille, mens jeg prøver å småprate med dette ekstremt tillitsfulle og kosete barnet. Jeg prøver etter et par minutter å sette han på gulvet, mens jeg forklarer så godt jeg kan at jeg må gå. Han gråter og klamrer seg fast. Jeg tar han opp igjen og trøster mens jeg helst vil gråte selv.. Til slutt må jeg bare be dem ansatte om å ta han, for jeg må gå. Barnet gråter og strekker seg etter meg, mens jeg bare snur ryggen til og går min vei.
Det er jo ikke denne lille gutten sin skyld at Sindre-min skulle vært like gammel, men det er alikevel så utrolig sårt for meg..
Falt noen tårer da jeg begynte å lese bloggen din! Og så sårt det må være når denne gutten klamrer seg etter deg. Håper dere får oppleve å få en liten en til! Jeg fikk selv blodpropp i hodet etter første svangerskap, det var kritisk, forferdelig skremmende, men gikk heldigvis bra. Men jeg slipper å gå på blodfortynnende når jeg ikke er gravid, så jeg slipper det stresset. Ved andre svangerskap og barseltid hadde jeg ingen komplikasjoner. Gikk på Klexane i 1 år til sammen.
SvarSlettHåper både du og mannen og jenta di får gode dager fremover! Klem!
Hei vennen!
SvarSlettSå utrolig skjønt og så trist på samme tid. Skjønt at denne lille gutten finner sånn tiltro til deg at han henger i foten på deg straks du er innenfor dørene, men utrolig trist siden det setter så skarpe piler rett i hjertet ditt. Det blir så utrolig sårt da!
Får helt vondt jeg, uten å vite hva jeg skal skrive. Vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, du må jo gjøre det som føles best for deg. Jeg kan jo håpe at han er som gutter flest, blir lei av samme dame og går videre til neste.. hihi.. :)
Om han fortsetter så kan det jo være du bilr litt mer vandt til det, og at også det blir litt lettere. Om ikke, så kan du kanskje hinte litt til en av de som jobber i barnehagen om at du syntes det er litt tøft. De vil nok forstå, selvom du sikkert tenker at det er sært (noe det IKKE er!, det er lov å gi beskjed!!)
Stor klem til deg her jeg sitter i nattens ulme ;-D
For en skjønn gutt med som er så tillitsfull! Jeg skjønner at det må være vanskelig for deg. Har dessverre ikke så mange gode råd å komme med, men tenker på deg. *klemme*
SvarSlett