Andrèa var jo bare rett over to år da lille-Sindre-min ble til en engel. Man tror at så små barn glemmer fort, men den gang ei. Ihvertfall så har ikke min prinsesse gjort det.. På søndag hadde jeg besøk av noen venninner, og Andrèa satt på rommet sitt og lekte da jeg plutselig hørte sår barnegråt. Da jeg kom inn til henne satt hun å så på bilde av lillebroren sin mens hun gråt og gråt.. "Men kjære lille jenta mi, hvorfor er du så lei deg?" Hun kikket på meg mens tårene trillet.. "Jeg savner lillebroren min!" Hun ristet i armene mine, og mammahjertet mitt verket for den lille jenta mi som hadde det så vondt. Etter løfter om at vi skulle reise til lillebror bare pappa kom hjem fra jobben roet hun seg ned, og etter enda flere løfter om TV-titting og is virket alt helt i orden. Jeg hadde fremdeles besøk da Eldar kom hjem fra jobben, så han tok med seg Andrèa alene. Glad og fornøyd tuslet hun avgårde med sandalene sine i den ene handa, og lys som lillebror skulle få i den andre.
Sandalene hadde blitt plassert foran steinen hans så "lillebror kunne se dem", lysene ble tent og hun hadde danset og sunget for han. Da dem skulle gå hadde hun sagt:
"Men pappa, det er ikke denne lillebroren jeg savner.. Jeg savner lillebroren min som jeg kunne kose med.."
Hun trodde at da lillebror ble borte så fikk hun en ny lillebror som var en stein, og det var jo ikke den nye lillebroren hun ville ha.. Pappaen måtte ta den tunge samtalen om at lillebror ligger i jorden der, og at steinen er for at alle skal se at det er der lillebror ligger. Det er ikke greit å være liten og skulle forstå alt, og det er heller ikke så greit å være mamma når jeg ikke bare kan blåse bort smerten og sette på et plaster..
Vi er mange som savner deg, elskede engel.
Hei Anne:)
SvarSlettFor en herlig datter dere har! Så nydelig å lese at hun til og med tok med de nye sandalene for å "vise dem til lillebror". Det kan ikke være lett og forklare dette med liv og død for et barn, men dere ser ut til å ta henne på alvor, og det er så fint å lese.
Håper dere nyter vårsola som oftere titter frem, og at vi sees på holmen i sommer.
God klem fra Anja
Nå kom tårene her... Storesøsken sitt savn kan være hjerteskjærende å bære for mamma og pappa som av og til har nok med sitt eget savn...
SvarSlettTakk for at du deler.
Hilsen en annen mamma som mangler 1 barn...
Hei Anja :)
SvarSlettHun er så fantastisk herlig. Mamma sin store stolthet og skatt <3
Åh, vi har hatt med mye rart på kirkegården. Bamser, sko, leker osv som hun har måtte vise til lillebror. Hun har tom hatt med gitaren sin sånn at hun kunne spille og synge for han. Danseshow og sangoppvisning er noe som ofte skjer der nede, og vi tenker at så lenge hun ikke er til sjenanse for andre mennesker så skal hun få minnes lillebroren sin akkurat som hun vil. :)
Vi er å finne på holmen hele uke 29. Vi er inne i en godkjenningsfase for å bli besøkshjem nå, så vi er så heldige at vi skal få lov til å ha gleden av å ha et bonusbarn her en helg i mnd, og en uke på sommeren. Venter bare på dem siste papirene fra politiet, så er alt i orden. Jeg tror muligens at dette barnet skal være med oss på holmen den uken vi skal være der. Håper vi ses der da! Jeg skal snart få tatt meg en tur ned til deg også. Hadde vært koselig med en tekopp samt hyggelig selskap i solveggen nå :)
Anonym:
Det har du helt rett i. Det er forferdelig vondt å se at barnet/barna sine lider, også kan man ikke gjøre noe annet enn å trøste som best man kan.. Stor klem
Ååh... Så fint det lyser der! Og for en herlig jente dere har! Tårene presser på her...
SvarSlettSå herlig Andrèa er.
SvarSlettFikk tårer i øynene, det er jaggu ikke lett å være liten og skulle forstå alt.