mandag 28. desember 2009

Tusen spørsmål, men ingen svar...

Det er enkelte ting jeg ikke har skrivd om her inne, fordi jeg ville skåne lillesøsteren min mot flere bekymringer.. Men så var det noen som forsnakket seg, og katten ble sluppet ut av sekken ved en feiltakelse. Vi har snakket om det en stund at vi kunne tenke oss en liten en til, men så er det denne sykdommen min da. Vi skulle jo ikke få flere barn etter Andrèa, for legene mente det var for risikofylt pga min helse. Men som dere vet så ble jeg jo gravid med lille Sindre-min, og vi bestemte oss for at vi ville gå igjennom det svangerskapet uansett hvor tøft det ble. Andrèa kom 3 uker før tiden, så med Sindre var planen at jeg skulle bli lagt inn på rikshospitalet 4 uker før termin siden dem mente at jeg garantert ikke ville gå til til termin siden jeg ikke hadde gjort det første gangen. Fødselen med Sindre satte i gang av seg selv da jeg var 33 uker på vei, og dem klarte å holde igjen noen dager. Da jeg var 33+6 ble han født, og det ble virkelig texas på fødestuen siden morkaken løsnet samtidig som han kom, og jeg mistet veldig mye blod.Da fikk vi beskjed om at vi virkelig ikke måtte få flere barn, både pga min sykdom og at dem var redde for at nestemann ville komme enda tidligere.. Men så føler vi oss jo ikke ferdige med å få barn, og spesielt ikke nå som tomrommet her hjemme føles så stort. Det er så lett å gå fra å være en familie på tre til å bli en familie på fire, men det er virkelig ikke lett å gå andre veien.. Vi var på jordmordklinikken i august, og der var dem veldig positive til et nytt svangerskap, men dem ville at vi skulle prate med spesialister først, så vi ble videresendt til kvinneklinikken her hvor vi bort. Der var dem langt i fra positive, men hun ikke gi oss noe svar, så hun videresendte oss til Rikshospitalet. Vi har fått time der 8 januar, og jeg kjenner at jeg er livredd for både det og måtte sitte på venterommet der vi hadde alle svangerskapskontrollene med lille Sindre-min, og for å få negative svar...

I tillegg til disse bekymringene så tok jeg celleprøver for 10 mnd siden hvor dem oppdaget celleforandringer. På daværende tidspunkt fikk jeg beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg for, og at det mest sannsynlig ville gå tilbake av seg selv. I oktober var jeg og tok nye celleprøver, og for et par uker siden fikk jeg svaret på dem, og det var virkelig ikke det svaret vi hadde håpet på. Det hadde gått fra små/moderate celleforandringer til høyrisikoforandringer på den korte tiden, og jeg har nå fått time til utvida celleprøver. Jeg vet at prognosene på dette er veldig gode, men jeg kan alikevel ikke la være og bekymre meg.. Det siste vi trengte nå var flere bekymringer.Så her sitter vi med sorgen over en liten gutt som ikke fikk vokse opp, redselen over at vi muligens ikke kan få flere barn, og bekymringene over disse celleprøvene. Det er tøft nok å skulle klare å stå på videre når barnet vårt har blitt til en engel, om vi ikke skal måtte takle alt annet i tillegg. Akkurat nå så lurer jeg på når ting skal snu, og ting skal gå vår vei. Det var en som skrev så fint i en kommentar for meg at livet er ikke for amatører, og nå må jeg innrømme at jeg synes at hun har veldig, veldig rett.


3 kommentarer:

  1. Tenker på dere. Du er ei tøff ei virker det som! Helt riktig livet er ikke for amatører.
    Håper dere får positive svar på RH i januar!

    Victoria

    SvarSlett
  2. Håper at du holder deg frisk, for dere har mer enn nok fra før. Vi har vært igjennom 10 prøverør og mistet en gutt. Har en flott liten sjarmør, men som du sier. Det er lett å gå fra en familie på 3 til en på 4. Men det kjennes umulig å skulle akseptere at det bare blir 3. Vi har også måttet innse at vi ikke kan få flere barn. Vi kan heller ikke adoptere. Så her er det meste lukket. Det er vanvittig tøft når andre velger for deg, og du ikke selv velger at du ikke kan få flere barn. Jeg har gått mange runder med meg selv, og jeg vet ikke om jeg kan forsone meg med det. Men det hjelper lite, når man ikke har noe valg. Håper inderlig at dere får positive svar i starten på 2010, og at det kan bli et godt år for dere! Varme tanker!

    SvarSlett
  3. Har akkurat lest hele bloggen din, men vet rett og slett ikke hva jeg skal si...

    Sender varme klemmer, og håper 2010 blir et godt år!=)

    SvarSlett