tirsdag 8. desember 2009

Med bildet under armen.

I dag til morgenen rakk jeg ikke å åpne øynene engang før Andrèa holdt en lang tale for meg. Jeg svarte sånn i halvsøvne før jeg plutselig skjønte at hun ikke bare maste om TV-titting og frokost, men pratet om lillebror. I dag er jeg ganske sliten etter en natt med altfor lite søvn, så jeg må innrømme at det ikke fristet så mye å ha en lang samtale om lille Sindre-min på daværende tidspunkt. Etter litt kjapp tankevirksomhet kom jeg frem til at vi fikk ta en liten prat, før jeg lokket henne med sjokoladekalenderen for å få henne til å tenke på noe annet. Kanskje ikke akkurat pedagogisk rett, men til mitt forsvar så er det første gangen jeg ikke har orket å la henne prate og prate om han. Heldigvis så det ut som om at sjokoladekalender-fristelsen ble så stor at tankene på lillebror forsvant, og mammaen pustet lettet ut.

Da hun endelig var ferdig stelt, og vi var klare til å gå ut døren bråsnudde hun og løp inn på rommet sitt for å hente noe. Hun kom ut igjen med bildet av lillebror som hun har i sengen sin, for lillebror måtte jo få være med i barnehagen i dag! Så der tuslet vi avgårde hand i hand, jeg med matboksen i handa og hun med bildet sitt..
Jeg tror kanskje at barnehagetantene skulle ønske dem ble advart før vi kom, men dem tok det heldigvis på strak arm at Andrèa kom løpende inn og skulle vise frem broren sin. Hun hadde knapt nok tid til å si hadet til mammaen sin i dag, og da jeg lukket igjen døren etter meg for å gå hjem igjen stor det ei stolt jente på gulvet med fire barnehagetanter rundt seg som beskuet den vakre broren hennes.

5 kommentarer:

  1. For en søt og rørende historie! Fikk tårer i øynene! Andréa er virkelig noe for seg selv, helt unik! Jeg blir helt målløs og overrasket over hennes tanker og refleksjoner! Hun er GOD, det er det ingen tvil om! Herlige lille stolte storesøsteren! :)

    Jeg blir imponert over deg også. Du er så flink med henne! Hvem bryr seg om pedagogikk egentlig? Når man heller gjør det som føles rett... :-)

    Varm klem og ønske om en god natt med mye søvn fra Ida!!

    SvarSlett
  2. Lille vakre Andrèa er virkelig en jente for seg selv! Så stolte dere må være over henne!
    Herlig at hun kunne ta med seg bildet av lillebror i barnehagen for å vise frem! Snakk om stolt storesøster!
    Synes det virker som du er veldig flink med henne jeg, Anne. Inkluderer henne og lar henne sørge på sin måte. Sier som Ida, må alt være så pedagogisk riktig alltid? Så lenge det føles rett i hjertet, så er det nok det og!

    Håper du får en god natts søvn i natt!

    Klem

    SvarSlett
  3. Takk begge to :)
    Alle foreldre synes vel at barna sine er unike, men jeg må innrømme det at Andrèa viser sider av seg selv som jeg aldri har sett hos andre som er så små som henne. Hun har et hjerte av gull, og er så omtenksom og god. Det er ikke så veldig vanskelig å være flink med henne, for hun er så lett å ha med og gjøre. Hun er så ærlig og rett frem om følelsene sine, og da er det så mye lettere å gi henne det hun trenger :)

    SvarSlett
  4. Uff, det er ikke lett for noen å måtte gå gjennom slikt, verken for små eller store. Men heldige dere som har en så vakker og flott jente, som minnes broren sin med kjærlighet.
    Ønsker dere alt godt.
    Klæm Susanne

    SvarSlett
  5. Tusen takk for koselig kommentar. Har ikke vært innom bloggen din før. Ser at du har en herlig og klok jente som kommer til å klare seg godt i livet:o) Hun eier virkelig styrke og handlingsvilje:O) Barn er så herlig ærlige. De tør å sette fokus på de tingene som vi voksne ofte skygger unna. Vesla di er et godt eksempel på det:o) Derfor blir de også så enkle å forholde seg til når elles ting butter imot...
    Ønsker deg og dine det beste, Anne!
    Klem fra Solveig

    SvarSlett