Adventskalender

Supermammaen har tatt ferie, og har blitt erstattet av en mamma som glemmer både klesbretting, blogging og mail-svaring. (jeg håper denne mammaen er tilbake en av dem nærmeste dagene slik at huset ikke forfaller helt før jul.) Grunnen er den at det for noen dager siden kom symaskin i hus. Jeg syr og syr, og vet ikke hva jeg skal gjøre med halvparten engang. Siste prosjektet mitt er adventskalender til snuppa mi. Okei, dette er jo egentlig ikke en blogg om interiør og slike ting, men jeg vil vise dere alikevel...

For et par uker siden lagde jeg denne rammen bestående av noen taklister jeg hadde igjen etter vi pusset opp soverommet, samt hønsenetting:
(beklager dårlige bilder)



Jeg likte ramma så godt at jeg fant ut at jeg skulle lage en til som jeg kunne bruke til en adventskalender. Nå er det tett i tett med slike poser i forskjellige størrelser:



Vel, jeg skal ikke skryte av at jeg er helt ferdig. Jeg planla litt dårlig, så på lørdag gikk jeg tom for silkebånd. Fikk endelig det i hus igjen i dag. Godt i gang med syingen så gikk jeg tom for tråd. Måtte sende mannen ut for å handle for meg (han som hadde lagt seg såååå godt til rette på sofaen.. ), og nå som jeg endelig har fått både silkebånd og tråd i hus har jeg gått tom for ståltråden som jeg har brukt til å lage tallene av. Tenke langsiktig sa du? Heldigvis er Andrèa fremdeles så liten at hun ikke merker at noen av posene kommer på for seint. Jeg skal prøve å få gjort meg ferdig i morgen mens Andrea er i barnehagen, for i morgen kveld skal vi på julebord, og jeg tror dessverre ikke det blir tatt så godt opp om jeg tar med håndarbeidet dit.


Jeg ønsker dere alle sammen en flott adventstid!

Bedre tider.

Jeg vet ikke hva som har skjedd den siste uken, men bortsett fra en tøff natt, og en tung kveld etter barnevognsalget så føler jeg meg mye lettere til sinns. Jeg har fått så mye mere overskudd til å gjøre ting, og kreativiteten har virkelig blomstret igjen. Jeg scrapper, jeg syr, jeg lager rammer og jeg lager smykker. Jeg har noe mellom fingrene hele tiden, og jeg koser meg! Jeg slipper å tenke på alt det vonde, men konsentrere meg om det jeg holder på med. Jeg merker det at det hjelper på humøret til alle sammen her. Mannen min er lykkelig over at jeg plutselig ønsker å gjøre noe igjen, og både han og Andrèa nyter det at jeg sitter her og synger for meg selv mens jeg pusler med ting jeg liker å holde på med.
I går tok jeg med Andrèa på hobbybutikken så hun fikk plukke ut noe hun ville at vi skulle lage til jul, så i dag har vi sitti rett ut på stuegulvet og laget noen små engler. Hodet er limt på på skakka, og vingene går i litt forskjellige retninger, men hva gjør vel det? Hun storkoste seg, og det er det viktigste. Nå er englene plassert på hylla med bildene og tingene til Sindre som vi hang opp for noen dager siden. Englene måtte jo være sammen med lillebror. ja, sånn var det med den saken! :)

Det er rart hvor fort ting snur. Tidligere i dag smilte jeg fra øre til øre, men nå sitter jeg her mens tårene triller nedover kinnene mine. Vi bestemte oss for en stund siden om at vi skulle selge søskenvogna vi kjøpte da Sindre kom til. Vognen er bare brukt en gang, så den tenkte jeg at det skulle gå greit å selge siden det ikke sitter så mye minner i den.. Der tok jeg feil! Det ringte noen for 15 minutter siden og sa at dem ville kjøpe den. Plutselig var det ikke lengre en tanke om å selge den, men en reel ting. Mannen min er nede og gjør klar vognen nå, for dem som skal ha den er på vei for å hente den. At det skulle gjøre så vondt hadde jeg aldri trodd...

Kan vi kose heeeeele dagen mamma?

Slike dager som dette er gode! Andrèa kom tuslende inn til meg ved ni tiden, og krøyp under dyna mi, kikket på meg med store øyne og sa "jeg har sovet godt". Og det tror jeg hun har, for for første gangen på lenge har hun sovet hele natta, Noe jeg tror vi satte pris på begge to. Vi er begge uthvilte, blide og fornøyde, og siden jeg ikke føler meg som et overtrøtt vrak i dag med søvnmangel fikk hun valget om å være hjemme med meg, eller å reise i barnehagen. Nok en gang ser hun på meg med store øyne og spør meg: "kan vi kose heeeeeele dagen mamma?" Og selvfølgelig kan vi det, så nå skal vi snart sette rundstykkene i ovnen og kose oss med en deilig lunch sammen. Så skal vi sette oss ned å tegne og male litt, og Andrèa skal få hjelpe mammaen sin med å lage julegaver. Åh, sånn som jeg liker slike dager! Det er så godt når man ikke føler seg trist, og tung til sinns.

Solen skinner, Andrèa skinner om kapp med den, og jeg er uthvilt og glad. Kan det bli bedre da?

Ha en flott dag alle sammen :)

mammabloggere.com

www.mammabloggere.com er en side for å samle mammaer som blogger. Der kan man lese alt mellom himmel og jord som har med livet som mamma å gjøre :)

En tung natt..

Når mørket har senket seg, og stillheten nok en gang har inntatt hjemmet begynner tankene å kverne, og mamma sliter med å gå til ro. Hvordan ville du sett ut nå, lille Sindre-min? Ville du smilt til oss med mange små tannebisser i munnen din? Ville du gått rundt bordet som storesøster gjorde på den alderen? Ville du ledd av fryd mot oss mens ansiktet ditt strålte som en sol? Hvordan ville alt vært lille Sindre-min om du hadde fått blitt her hos oss?
Storesøster har begynt å våkne hver natt. Det er noe hun tenker på, og jeg tror det er deg. I går natt da jeg våknet av stemmen hennes lå hun i sengen sin med et bilde av deg i hendene sine, og pratet med deg lille Sindre-min. Hørte du henne? Ga du henne svar? Da mamma spurte henne om hun pratet med deg svarte hun ja.. Da jeg spurte hva dere pratet om holdt hun en lang avhandling for meg om at det var mange mennesker i bilen da du var syk og måtte på sykehuset. Jeg undres så ofte over det, lille Sindre-min,hvor hun plukker opp alt hun vet.

Det er så vondt elskede barnet mitt, at du ikke er her hos meg. Jeg hadde ikke en for mye, lille Sindre-min. Jeg hadde ikke råd til å miste deg....


Diktet som mammaen din skrev til deg til begravelsen din..



Til min elskede lille engel..

To øyne, så store og blå
som tittet på meg da du til brystet lå.

En munn, så liten og fin
da du smilte til mammaen din.

To føtter så bitte små.
som aldri fikk lære gå..

Så liten og fin du lå på mitt fang,
og lyttet til mammas sang..

Et lite hjerte i ditt bryst lå,
som så altfor tidlig sluttet å slå..

Jeg skal aldri mere ditt kinn få røre,
heller ikke dine lyder høre..

Hvorfor måtte du fra meg gå?
Mamma savner deg så...

Mamma elsker deg, engelen min...

Kjæreste lille Sindre-min.

Det er den 21.igjen i dag. 21.som skulle bli både din fødselsdag og din dødsdag. 8 måneder har gått siden vi fikk den tunge telefonen.8 mnd siden det første, store sjokket. 8 måneder siden vi hastet nedover til deg, og ba om at du måtte leve.8 mnd siden jeg hold deg i armene livløs og kald. Gud, som jeg hater denne dagen her. For hver gang denne datoen kommer vet jeg at vi er en månede lengre unna fra da vi mistet deg, og vi er en månede nærmere bursdagen din uten deg. Da skal vi samle familien for å feire deg, og minnes deg. Du er borte fra armene våre, men i hjertene våre vil du alltid leve. Mamma og pappa har hengt opp ny hylle i dag med plass til en del av tingene dine. Noen bamser, en sutt, bilder og mere.. Jeg savner deg så lille engelen min.