tirsdag 13. oktober 2009

Skrivesperre og andre sperrer.

Den siste tiden har ikke fingrene mine klart å fly over tastaturet. Srkivesperra har kommet, og jeg får ikke frem et ord. For en uke siden var vi på sykehuset og gikk igjennom obduksjonsrapporten, og etter det har jeg på en måte bare måtte stenge ting litt ute. Det har rett og slett skjedd så altfor mye på så altfor kort tid for meg. Jeg orker nesten ikke å reise på graven hans for tiden, jeg orker ikke å tenke på han. Jeg må rett og slett bare distansere meg litt fra alt nå for å klare og holde meg på beina, og stå på videre.

3 kommentarer:

  1. *klemme* Jeg leser det du skriver. Men finner ikke alltid ord og si. Men slenger etter en klem til dere.

    SvarSlett
  2. Klem til dere!
    Tenker på dere, og skal tenne lys i morgen...
    Blir nydelig med en bølge av lys...selv om jeg ikke får se den andre steder enn i tankene..

    SvarSlett
  3. Jeg tror det er et helt naturlig overlevelses-innstinkt i oss mennesker, å måtte distansere seg litt når realiteten rett og slett blir for vond og hard. Man gjør det man må gjøre.. enten det er å tenke, sørge, distansere seg, bli forbanna eller hva det måtte være, for å holde seg på bena. Det er ikke å glemme, det er å kjempe.
    Glad i deg vennen min.

    SvarSlett