søndag 27. september 2009

Tygd på og spyttet ut igjen.

Ja, det er slike jeg føler meg for tiden. Nærmere bestemt så føler jeg meg drøvtygt, for så å ha blitt overkjørt av en dampveivalser. Det kjennes ut som om at hver eneste millimeter av kroppen min skriker etter hvile, selv om jeg faktisk har sovet ca 22 av dem 30 siste timene. Nå merker jeg hvor mye den siste tiden virkelig har preget meg. Først hadde vi time på sykehuset for å snakke om sykdommen min. Problemet var at venterommet der også var besøksrommet på nyfødtintensiven som jeg var på med Sindre dem førse to ukene av hans liv. Det var virkelig en påkjenning å sitte der inne, og jeg hadde mest lyst til å løpe i andre retningen. Det var så vondt å sitte der med alle dem kjente tingene rundt meg, men uten lille Sindre-min. Dagen etter hadde vi begravelse for hjertet hans. Dette var nok en stor påkjenning. Det var godt å få hjertet hans dit det hørte hjemme, men samtidig så følte jeg at jeg gravla sønnen min for andre gang. Bare få dager etter var det intervjuet med avisa. Det var tøft å sitte her og prate med en fremmed om vår tragedie, og nå vet jeg at det kommer ut i media om to dager. Jeg gruer meg veldig til reaksjonen til enkelte i familien, siden det er så tydelig flere plasser at Sindre er et ikke-eksisterende-tema. Prøver vi å nevne noe om han begynner dem heller å prate om noe annet, han skal ikke nevnes. Det gjør vondt, så nå frykter jeg huskestuen som jeg er rimelig sikker på at kommer.
På fredag ringte dem fra sykehuset for å informere at obduksjonsrapporten endelig har kommet, men legen hadde ikke tid til å møte oss før 7 oktober. Hun ville ikke si noe over telefonen, og dette er noe jeg gruer meg veldig, veldig til. Jeg gleder meg til å få dette overstått, til å på en måte kunne avslutte, men samtidig gruer jeg veldig for hva som står. Om dem har funnet en dødsårsak, og i tilfelle hva det er.

Nei, nå merker jeg at det har blitt for mye for meg på altfor kort tid. Måtte det bare komme bedre tider etter dette.



3 kommentarer:

  1. Alltid her for deg, snuppa, når du trenger å lette hjertet ditt litt <3
    *Stor klem*

    SvarSlett
  2. Takk, det samme til deg vennen. *klemmer*

    SvarSlett
  3. Håper det blir roligere og bedre tider for dere snart...

    Hvilken avis var det dere snakket med?

    SvarSlett