17. mai

For tredje 17. mai på rad startet dagen med et besøk hos lille Sindre-min. Storesøster Andrèa lånte med glede bort vindmølla si til lillebror i dag, så den har stått hos han hele dagen. Hun mente nemlig at hun ikke trengte å ha den heeeele tiden, så den kunne lillebror få ha. Skjønne jenta mi :)

Søskenkjærlighet.

Andrèa var jo bare rett over to år da lille-Sindre-min ble til en engel. Man tror at så små barn glemmer fort, men den gang ei. Ihvertfall så har ikke min prinsesse gjort det.. På søndag hadde jeg besøk av noen venninner, og Andrèa satt på rommet sitt og lekte da jeg plutselig hørte sår barnegråt. Da jeg kom inn til henne satt hun å så på bilde av lillebroren sin mens hun gråt og gråt.. "Men kjære lille jenta mi, hvorfor er du så lei deg?" Hun kikket på meg mens tårene trillet.. "Jeg savner lillebroren min!" Hun ristet i armene mine, og mammahjertet mitt verket for den lille jenta mi som hadde det så vondt. Etter løfter om at vi skulle reise til lillebror bare pappa kom hjem fra jobben roet hun seg ned, og etter enda flere løfter om TV-titting og is virket alt helt i orden. Jeg hadde fremdeles besøk da Eldar kom hjem fra jobben, så han tok med seg Andrèa alene. Glad og fornøyd tuslet hun avgårde med sandalene sine i den ene handa, og lys som lillebror skulle få i den andre.
Sandalene hadde blitt plassert foran steinen hans så "lillebror kunne se dem", lysene ble tent og hun hadde danset og sunget for han. Da dem skulle gå hadde hun sagt:
"Men pappa, det er ikke denne lillebroren jeg savner.. Jeg savner lillebroren min som jeg kunne kose med.."

Hun trodde at da lillebror ble borte så fikk hun en ny lillebror som var en stein, og det var jo ikke den nye lillebroren hun ville ha.. Pappaen måtte ta den tunge samtalen om at lillebror ligger i jorden der, og at steinen er for at alle skal se at det er der lillebror ligger. Det er ikke greit å være liten og skulle forstå alt, og det er heller ikke så greit å være mamma når jeg ikke bare kan blåse bort smerten og sette på et plaster..



Vi er mange som savner deg, elskede engel.

Filmen om livet...

(Jeg vet at det mangler et punktum i fødselsdatoen hans, men lat som om at dere ikke ser det :) )

To år...

Det har gått to år.. To år siden glede ble gjort om til sorg, og latter til tårer.
To år, elskede engel, siden du forlot oss så altfor tidlig. Det går ikke en dag uten at jeg savner deg, uten at jeg lengter etter å holde deg i armene mine.

Var du med oss i går, lille Sindre-min, da vi var hos deg så lenge? Hørte du, lille Sindre-min, alt det morsomme storesøster hadde å fortelle? Storesøster som var så fast bestemt på at bamsen og engelen din måtte få navn, så nå har hun døpt dem for hunden Plimme og engelen Vakre Flyvende Fe. Dem måtte jo ha navn dem også slik som alle hennes ting har.. Hun savner deg enda, lille Sindre-min, akkurat sånn som vi gjør.

Takk for den tiden vi fikk låne deg, elskede engel. Du vil for alltid leve videre i hjertene våre.
Se deg rundt i kveld ,elskede engel, når mørket har senket seg. Se på alle lysene som brenner over hele landet til minne om en helt spesiell gutt som ble til en engel så altfor tidlig. Tenk på alt du fikk utrettet,lille Sindre-min, på den tiden vi fikk låne deg. Du har lært så mange mennesker så mye om livet. Takk for alt du har gjort!

For alltid elsket, aldri glemt.. En dag skal vi møtes igjen.

Bursdagsengel

Mammaen din klarer ikke å skrive så mye til deg akkurat nå. Tårene triller så mamma nesten ikke ser skjermen forann seg. Du er så høyt elsket, og så dypt savnet lille venn. Du skal feires i dag med kake og brus akkurat slik en liten prins fortjener å bli hyllet på sin bursdag. Mamma kommer aldri til å slutte å savne deg, for til det er du altfor høyt elsket.. Gratulerer med dagen, elskede engel...


Diktet er skrevet av Magdalene Langset.


Ser du stjernene, Liten, fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du, Liten -Eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd? Er du ensom? Kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, Liten, før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred
i hvile på dunmyke senger.

Elskede unge, får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for tiden vi hadde deg her,
og for alt det vi aldri skal glemme...

Drømmen om søsken.

"Jeg har en lillebror jeg, men han er døde. Nå vil jeg ha en ny lillebror eller ei lillesøster."
Denne frasen eller andre som likner veldig får jeg servert hver eneste dag, og uansett hva jeg sier så går det ikke inn, for hun VIL ha ny bror eller kanskje ei lita søster NÅ med en gang. Det skulle nok helst skjedd i går om hun hadde fått bestemme. Jeg har forklart så godt jeg bare kan at vi ikke bare kan FÅ det.. Det røsker og river i mammahjertet mitt hver gang hun spør. Jeg savner lille Sindre-min så det gjør vondt, samtidig som det er helt forferdelig at jeg ikke bare kan oppfylle Andrèa sitt største ønske. Den siste tiden har tårene stadig truet med å renne over, og det gjør vondt å puste. Jeg hadde hentet solen, månen og stjernene ned til henne om jeg hadde hatt muligheten til det, men det er jo desverre ikke alle ønskene hennes vi kan oppfylle sånn helt uten videre. Det er ikke alltid så lett å være mamma når jeg ser hvor masse hun savner lillebroren sin, og hvor høyt hun ønsker seg en ny..

Til ettertanke for foster-og spedbarnsdød, en bølge av levende lys"

15. oktober er dagen til minne for alle foster og spedbarn som ikke fikk vokse opp, og denne dagen går det en bølge av lys over hele verden. Tanken er at alle skal tenne et lys kl. 1900 og la det brenne i minst en time.
Om dette blir gjort over hele verden, i alle tidssoner, vil det gå en bølge av lys over verden som varer i 24 timer.

Jeg håper at så mange som mulig vil være med på dette for og minnes alle verdens søte, små som ikke fikk bli her hos oss.

Those we have lost!

Those we have lost don't go away,
they are around us every day.
Unseen,unheard,yet always there.
Forever loved,forever dear...