Nå er det streik i barnehagen her, så Andrèa har noen ekstra fridager. Jeg tror nok hun synes dem kan bli litt lange siden hun er vandt til å være sammen med andre barn flere dager i uken, men det går stort sett greit. Akkurat nå er det litt ekstra kjedelig siden hun er syk, og derfor ikke kan ut i finværet. Eldar har jobbperioden sin igjen også, så han ser vi nesten ikke for tiden. Heldigvis har Andrèa slått seg til ro med at pappa er mye borte i perioder. Nå ser vi frem til ferieturer og masse kos utover sommeren! Jeg gleder meg faktisk veldig til en ukes teltur i Sverige. (trodde aldri jeg skulle foreslå telttur!) Jeg vil at Andrèa skal lære det fra hun er liten at det ikke trenger være flotte, fancy turer for at man skal ha det fint. Det blir en uke uten TV, men med barnespill i bagasjen, lek og familietid. Da MÅ vi bruke tiden sammen, og det ser jeg virkelig frem til :) Ellers skal vi en uke på hytta, og forhåpentligvis en uke på båttur også.
Meg og Andrèa har også litt småplaner når pappaen jobber, som f.eks noen dager på hyttetur med dem vi var i Dyreparken med. Det blir godt med så mye kvalitetstid sammen!
Ellers hadde jeg min første samtaletime på fredag. Hun kunne konkludere med at jeg var helt normal, med en helt normal sorgreaksjon. Hun mente at 14 mnd ikke var noen ting i en slik sammenheng, og det synes jeg var litt godt å høre. Jeg sitter så ofte med følelsen av at andre mener at jeg nå må glemme, så det å få bekreftet at jeg er helt normal var befriende!

Så fin lesning! ME LOVE ♥
SvarSlettHar endelig sendt deg en mail!
Savner deg, tenker på deg og er veldig glad i deg!
Stor klem fra Ida
Klart du er normal! Man glemmer ikke, og man skal ikke glemme!
SvarSlettSå godt å høre at dere har kost dere skikkelig. :)
Det må jo være helt normalt og vel så det. Jeg sørger jo over bestemoren min ennå, og det er akkurat ett år siden nå.. Sørger også over mamman min som døde for 16 år siden. Men på en litt annnen måte likevel. Det er ikke så sterkt lenger.
SvarSlettSåklart jeg ville sørget ennå mer, sterkere og lenger over et barn. Det må være utrolig vondt, jeg føler så med deg!!
Synes du virker sterk jeg!:) Klem