fredag 7. mai 2010

Når solen ikke skinner.

Jeg fikk ikke ro på meg, klarte ikke å sove. Det var ett eller annet jeg ikke fikk tak på, noe var galt.. Jeg ga opp forsøket på søvn, så jeg stod opp og dusjet før jeg lagde frokost og smurte niste til Andrèa. Rusler inn på rommet hennes, hadde en gretten unge som ikke likte å bli vekt, fikk stelt henne etter mye om og men, og sendt henne i barnehagen.. Fikk fremdeles ikke ro på meg, så fant ut at jeg skulle være fornuftig. Fikk ringt tannlegen og sagt at jeg fremdeles ikke var bra etter å ha operert ut en visdomstann to uker før. Fikk beskjed om å komme ut for sjekk.. Tannlegeskrekk! Jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle begynne å bite negler, men kom frem til at det var dumt siden jeg aldri har gjort det før.. Vel plassert i tannlegestolen.. Jeg frøys, svettet og skalv om hverandre. Betennelse, jeg bannet. Dytte antibiotika oppi såret, jeg bannet enda høyere.

Ferdg hos tannlegen durte vi avgårde for å handle blomster, nå skulle jeg endelig få plantet hos lille Sindre-min. Var innom fem forskjellige plasser, men fant ingen ting jeg likte. Ble sur og gretten, ga opp og reiste hjem. Fremdeles urolig i kroppen, så jeg la meg for å hvile litt. Trengte en pause fra alt. Våknet etter noen timer, like urolig. Reiste til frisøren så Eldar og Andrèa fikk klipt seg. (Andrèa har nå hår til rett under haka, kjempe fin! :) ).På veien hjem kom beskjeden : bestefar hadde fått hjerneslag. Snille, gode bestefaren min. Mistet taleevnen, lammelser på ene siden av kroppen. Mamma og to av søstrene mine reiser oppover til dem på mandag og blir der noen dager. Jeg hadde bestemt meg for å være, men jeg vet ikke om jeg klarer. Tanken på å sette beina på sykehuset gjør meg uvel. Jeg får minner fra da Sindre døde. Ringte mamma i stad og gråt. "jeg klarer ikke å være med på sykehuset mamma, jeg bare klarer ikke.."

I tillegg var det fem år siden min kjære fetter valgte å forlate oss i går. Han var bare et halvt år yngre enn meg, og hadde hele livet foran seg. Du er savnet, Anders!

I dag er humøret heller labert. Eldar jobber, Andrèa sitter foran TV og hoster, mens jeg venter på oppdateringer om bestefar. Måtte vi bare ha lykken med oss denne gangen!




5 kommentarer:

  1. Beskjeden kom nå om at han både går og prater igjen. Et virkelig stort mirakel! Jeg ler og gråter om hverandre.

    SvarSlett
  2. Så godt å høre :-)

    SvarSlett
  3. Så godt å høre, Anne! Dere fortjener gode nyheter.

    SvarSlett
  4. Så fantastisk å høre!!! Masse god bedring til bestefaren din!

    Stor klem fra meg :)

    SvarSlett
  5. For en fantastisk herlig, nydelig og trist blog. Alt på en gang. Men så er det jo nettopp det livet er også...

    Jeg har ikke ord akkurat nå, men jeg vil gjerne følge deg videre...

    God helg.
    *klem fra Karen*

    SvarSlett