Ferdg hos tannlegen durte vi avgårde for å handle blomster, nå skulle jeg endelig få plantet hos lille Sindre-min. Var innom fem forskjellige plasser, men fant ingen ting jeg likte. Ble sur og gretten, ga opp og reiste hjem. Fremdeles urolig i kroppen, så jeg la meg for å hvile litt. Trengte en pause fra alt. Våknet etter noen timer, like urolig. Reiste til frisøren så Eldar og Andrèa fikk klipt seg. (Andrèa har nå hår til rett under haka, kjempe fin! :) ).På veien hjem kom beskjeden : bestefar hadde fått hjerneslag. Snille, gode bestefaren min. Mistet taleevnen, lammelser på ene siden av kroppen. Mamma og to av søstrene mine reiser oppover til dem på mandag og blir der noen dager. Jeg hadde bestemt meg for å være, men jeg vet ikke om jeg klarer. Tanken på å sette beina på sykehuset gjør meg uvel. Jeg får minner fra da Sindre døde. Ringte mamma i stad og gråt. "jeg klarer ikke å være med på sykehuset mamma, jeg bare klarer ikke.."
I tillegg var det fem år siden min kjære fetter valgte å forlate oss i går. Han var bare et halvt år yngre enn meg, og hadde hele livet foran seg. Du er savnet, Anders!
I dag er humøret heller labert. Eldar jobber, Andrèa sitter foran TV og hoster, mens jeg venter på oppdateringer om bestefar. Måtte vi bare ha lykken med oss denne gangen!



Beskjeden kom nå om at han både går og prater igjen. Et virkelig stort mirakel! Jeg ler og gråter om hverandre.
SvarSlettSå godt å høre :-)
SvarSlettSå godt å høre, Anne! Dere fortjener gode nyheter.
SvarSlettSå fantastisk å høre!!! Masse god bedring til bestefaren din!
SvarSlettStor klem fra meg :)
For en fantastisk herlig, nydelig og trist blog. Alt på en gang. Men så er det jo nettopp det livet er også...
SvarSlettJeg har ikke ord akkurat nå, men jeg vil gjerne følge deg videre...
God helg.
*klem fra Karen*