Forrige uke måtte jeg krype til korset i barnehagen og be om at Andrèa kunne flyttes over på avdelingen hun skal begynne på i august, fordi det er så tøft for meg å hele tiden skulle se alle dem små barna på samme alder som lille Sindre-min skulle vært på. Jeg knakk som en fyrstikk, og gråt så både snørr og tårer rant. Hun jeg pratet med tok det heldigvis veldig pent, mens jeg selv stod der og følte meg som en stor tulling. Uheldigvis var det ikke plass til Andrèa på den andre avdelingen enda, men nå har jeg avtale med barnehagetantene på hennes avdeling om at dem møter meg i døren når jeg leverer henne, og at dem leverer henne til meg i døra når hun skal hjem igjen slik at jeg skal slippe å se alle disse små barna hele tiden.. Så i stad skjedde det igjen, hun ene barnehagetanta kom ut,la hun armene rundt meg og ga meg en klem.. Da flommet tårene over igjen, og jeg måtte bare gå for og ikke sette igang med hylingen også.. Vi kan vel trygt si at jeg er barnehagens største sipp!
Synes faktisk det er tøft av deg og være ærlig om dette jeg da. Man skal ikke være sterk HELE tiden. Og visse sår gror aldri helt. Ønsker deg alt godt framover. Klem
SvarSlettNina
Vennen!
SvarSlettVet du hva, jeg er stolt av deg! Jeg syntes det er så utrolig bra at du tør å vise hvor du er sårbar, og tør å fortelle det til noen. Selvfrølgelig er du ingen tulling, hihi.. det får du ikke lov å si. Du er bare ett menneske, og en mamma. En fantastisk mamma, som savner sitt englebarn. Selvfølgelig skal du få lov til å gråte, det er en helt naturlig reaksjon, og absolutt ingenting å være flau over. Vi gråter når vi er glad, vi gråter når vi er frustrert og vi gråter når vi er lei oss. Noen er mer følsomme enn andre, noen gråter bare alene - jeg er mest for å vise sine følelser og ikke stenge det inne. Hvilken hensikt har det?
Jeg forstår så utrolig godt at dette må være vondt. Vi har jo snakket om det i tidligere mailer, og jeg vet jo selv hav jeg har følt om å være forsiktig og slikt. Jeg syntes du er tøff, og jeg syntes det er flott av deg og ikke minst dem som jobber i barnehagen å ta hensyn til slik du har det. For ett flott menneske som kom ut å gav deg en klem, slike vil vi ha flere av :)
Håper du har det bra - skulle så inderlig ønske at jeg hadde deg nærmere. Syntes det er utrolig kjipt at vi som er så like, skal være bosatt på så forskjellige kanter av landet.. hva er poenget med det liksom? ;)
Sender over en stooorstooor klem , tenk om vi kunne møttes snart! Det hadde vært noe ♥
Det synes jeg også var tøft gjort av deg, og gud så vondt det må være å se hva som kunne ha vært liksom.. Du er en mamma og følelsene er så sterke, at jeg skjønner deg kjempegodt!
SvarSlettSkulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg..
Sender en varm klem hvertfall!:)
Jeg skrev et lite innlegg om bloggen din jeg, håper det er greit. Bare anbefalte den til andre mødre, for jeg synes du skriver så bra og har en sterk historie å fortelle.
SvarSlettHa en fin dag!
Gråt du, det er lov.
SvarSlettDu skriver en sterk blogg.
Jeg synes du har en vakker måte å omtale barna dine på, et menneskebarn og et englebarn. Du har helt klart to barn.
Sprer din blogg via min blogg, hvis det er ok.
Stor klem
Takk for kommentarer alle sammen. Jeg er ikke vant til å vise andre at jeg har det vondt, så det var virkelig ikke meningen å vise det i barnehagen av alle plasser, men jeg klarte bare ikke å holde tilbake... Men nå vet dem ihvertfall hvordan jeg har det, og tar hensyn. Det er godt!
SvarSlettDet er helt greit at dere sprer videre bloggen min. takk :)
Ida vennen: Ja, det er dumt at vi bor så langt fra hverandre. Skulle gjerne hatt deg i nabohuset! Jeg håper virkelig at jeg får tatt en tur nå i sommer, også er jo selvfølgelig du velkommen hit også!
Glad i deg, min venn :)
*klemme* Du er tøff Anne. Er viktig og være åpen om følelsene dine. Dem skjønner nok at dette er tøft for deg og dere.
SvarSlett