mandag 2. august 2010

Ingen barnehagegutt...

I dag skulle en ny epoke ha startet. Lille Sindre-min skulle begynt i barnehagen. Jeg skulle felt noen tårer som jeg gjorde da Andrèa begynte, og sukket for at han også vokste så fort til. Jeg skulle vært der sammen med han i tre dager, og sett til at dette gikk bra. Han skulle lekt og kost seg med andre barn, og nektet å være med hjem igjen slik som storesøster gjorde. Hadde det vært som med storesøsteren hans, så hadde jeg følte meg litt trist og lei fordi at han klarte seg så fint uten meg, men lykkelig over at han fant seg så fort til rette..

Det er så mange tanker i dag, tanker om hva som aldri blir. Jeg har sagt det før, jeg mistet ikke bare en baby, men et helt liv med han...

5 kommentarer:

  1. Hei vennen min!
    Åh, jeg vet ikke hva jeg skal si. Men du skriver så utrolig rørende og vakkert. Tårene renner neover kinnene for vakre lille Sindre som skulle vært barnehagegutt i dag. Forstår deg så inderlig godt, og er så glad for at du deler disse tankene med oss.

    Sender deg en kjempestor klem!
    Glad i deg, vennen min!

    SvarSlett
  2. Skjønner så veldig godt at dette er en tung dag.
    Sorgen for det som skulle ha blitt, sorgen for det som var, for det som er. For alt.
    Alle planer, alle gleder, viskes bort på slike dager. Ikke har man håp igjen heller, for alt føles så tungt.
    Jeg er så glad jeg har funnet deg og bloggen din, noen som forstår meg fullt, noen som er der jeg er.

    Har du hørt Dum Dum Boys sin sang som heter Tyven Tyven. Den er veldig vakker, og handler om å miste en dyrebar skatt.

    Jeg vil sende deg over styrke til å komme gjennom slike vonde merkedager og ekstra glede til å ha når de tunge dagene kommer.

    SvarSlett
  3. Tenker på deg, Anne. Det er ikke alltid så lett å komme med trøstende ord, men vit at jeg tenker på deg. Klem

    SvarSlett
  4. Tusen takk for fine kommentarer, jenter. Det varmer så mye.

    Gøril: den sangen har jeg felt noen tårer til ja. Det er så mange sanger der ute som får frem alle følelsene. Hvis det er lenge siden jeg har fått "lettet på lokket", så setter jeg på en sang som handler om nettop det å miste barnet sitt, så gråter jeg til jeg føler meg helt tom. det kan være godt noen ganger.

    Det er godt å lese at du er glad for å ha funnet bloggen min, for da vet jeg ihvertfall at det er til hjelp for noen at jeg skriver. Jeg skulle jo selvfølgelig ønske at det ikke fantes englebarn i det hele tatt, og at ingen trengte en slik blogg...

    Stor klem

    SvarSlett
  5. Den sangen spilte vi under minnesamværet i begravelsen, bare en annen versjon... Den er så fin, den sangen...

    SvarSlett