fredag 23. juli 2010

En god dag.

Merkelig hvor godt det er å skrive her igjen etter at jeg fikk tatt meg selv i nakken, og skrivd her i natt..
I dag har jeg hatt en veldig god dag med cafèbesøk og venninnetid. Åh, det var så godt å komme seg ut litt. Bare meg uten mann og barn. Selvfølgelig elsker jeg å være sammen med Andrèa. Jeg pleier å ha henne med over alt, men noen ganger så er det godt å kunne være sammen med venner og prate om hva man vil uten at det er noen små ører som lytter. Jeg føler meg så lett til sinns nå, jeg har fått lettet på lokket og fått pratet om så mye. Og Linn, ja hun bare lytter uten å avbryte. Hun gir meg ikke følelsen av at jeg klager, hun bare lytter og forstår. Jeg føler meg så mye lettere enn jeg har gjort på lenge, akkurat som om at jeg har fått en stor innsprøytning med energi og glede!

Eldar henter Andrèa i barnehagen nå, så bare hun kommer inn døren om tre minutter skal vi ha en kosedag med pølsespising og spilling, for det synes hun at er så stas. Åh, som jeg kjenner at jeg gleder meg!

5 kommentarer:

  1. Hei..
    Jeg må bare først og fremst si at jeg beundrer deg for å skrive denne bloggen.
    Det er tøft gjort av deg, og du hjelper nok mange med å dele dine opplevelser og ikke minst minner og tanker.

    Jeg gråt fra Dombås til Heidal i går når jeg leste bloggen din( har mobilt nett..:)...var ekstra spesiellt at min lille søster døde fra oss 21 mars i 93..Liten baby hun også så den datoen har alltid vært spesiell for vår familie.

    Du rørte meg..måten du skriver om din kjærlighet til begge barna dine var nydelig.

    Ville bare si du er ei tøff dame:)

    Masse varme tanker herfra.

    SvarSlett
  2. Hei igjen,Anne!!
    Klart det er lov å kose seg litt noen timer uten mann og barn...♥
    Jeg strever meg å "ta meg fri"...synes tiden går så fort og vil være der hele tiden...burde kanskje hatt barnevakt oftere?? Men igjen, det er vel mest ifølge andres mening...
    Glad for den gode daqgen din!!!
    nattaklem

    SvarSlett
  3. Hei;)
    Jeg måtte bare legge igjen noen ord her hos deg- nå har jeg lest gjennom hele bloggen din. Jeg synes det er flott at du er så ærlig i det du skriver- for det er ikke lett. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du forteller. Vi har også to barn- men bare et av dem lever. Vi mistet lillebror i oktober 2009. Sorgen blir jo ikke borte- det er heller slik at det blir vanskeligere å ta den frem- og når folk spør om vi har det bra nå- så kjenner jeg at jeg ikke aner hva jeg skal si- for bra blir det aldri- selv om man har mange såkalte normale dager der man klarer det som er "vanlig" å klare...
    Vil bare takke deg for at du klarer å dele tankene dine så ærlig med andre- og sende deg en varm klem fra meg!

    SvarSlett
  4. Hei.

    Jeg kom over bloggen din nå nettopp, og jeg kjenner meg igjen i så mange ord, så mange handlinger. Har nå lest alle ord du har skrevet, felt flere tårer.
    For 6 mnd siden mistet jeg min Jesper, han ble 2,5 år gammel.
    Jeg kjenner savnet ditt, jeg kjenner sorgen din, og jeg har lyst til å gi deg en klem. En god klem.
    Jeg har også en blogg, om du vil lese vår historie?
    Fine lille Sindre-din, han blir aldri glemt, alltid i hjertet ditt og der lever han for evig.

    SvarSlett
  5. Så godt å høre, Anne! å ta seg tid til å bare være seg selv, bare være Anne er minst like viktig som å være mamma og partner.

    Godt å høre at du virkelig kjenner glede i hverdagen selv om Sindre aldri vil bli glemt. Lille skatten!

    SvarSlett